Dette bør du vite om influensa – og slik unngår du å bli smittet

Influensasesongen er i gang for fullt. Uansett hvor du snur deg, enten det er på jobben, på bussen eller når du henter i barnehagen, snakker folk om den berømmelige influensaen. Men visste du at influensaens varighet og symptomer varierer fra person til person? 

Symptomer på influensa 

Tett nese, hodepine, frysninger, muskelsmerter og sår hals er slitsomt, men det er faktisk mange av oss som ikke klarer å skille mellom forkjølelse og influensa, skal vi tro seksjonsleder og seniorrådgiver Kjersti Rydland ved Avdeling for influensa ved Folkehelseinstituttet. 

– Ja, mange tror nok at de har influensa, når de egentlig er forkjølet. Forskjellen ligger i hvilke virus som gir sykdom, til en viss grad type symptomer, og hvor syk man kan bli. Influensa forårsakes bare av influensavirus, mens forkjølelse kan forårsakes av en rekke ulike virus, forklarer Rydland og legger til at flere av symptomene for influensa og forkjølelse kan overlappe. 

– Ved influensa blir man ofte brått syk, med raskt innsettende feber, og har et noe lenger og mer alvorlig sykdomsforløp enn ved forkjølelse. Hvert år ser vi at smitte med influensa gir så alvorlig sykdom at flere tusen blir innlagt på sykehus; dette ser vi svært sjelden med forkjølelsessmitte. 

Influensa varighet 

Influensaen varer som oftest en ukes tid, men det er vanlig å være mer trøtt i noen uker. Hosten kan vedvare etter at den akutte sykdomsperioden er over, opplyser Folkehelseinstituttet på sine sider. De fleste vet kanskje at influensa er svært smittsomt, men ikke at du faktisk kan være smittsom før du selv vet at du er syk. 

Symptomene starter først 1-3 dager etter at du er smittet så det betyr at du kan smitte allerede før du vet at du er syk. 

– Du kan også være smittet uten å ha særlige symptomer, og du kan da spre virus til andre, legger Rydland til. 

Så lenge smitter influensa 

Selv om du er mest smittsom de første dagene, er det ingen vits i å sende barna i barnehagen eller skolen og stresse tilbake på jobb, mener avdelingsleder og overlege Egil Lingaas ved Avdeling for smittevern ved Oslo universitetssykehus. 

Overlegen er usikker på om det er blitt en trend at foreldre sender syke barn på skolen og at de selv drar syke på jobb, men ser ikke bort ifra at det er ganske vanlig. – Vi pleier å si at du i hvert fall bør være hjemme til du er feberfri. Her på sykehuset bruker vi faktisk å si at det er syv dager etter utbrytning ved isolasjon av pasienter. Det er riktignok litt strengere retningslinjer på et sykehus, men barna bør vente til feberen har gitt seg og til at de føler seg noenlunde friske til å gå tilbake på skolen. 

– Vi ser det samme hos helsepersonell, som ønsker å stille opp selv om de er halvsyke. Du hører stadig om folk som går på jobb selv om de er syke og nesten skryter av at de ikke lar seg stoppe, forteller Lingaas og kommer med en klar oppfordring: 

– Ta hensyn til de rundt deg. Du har ingenting å gjøre på verken jobb eller skole inntil du er feberfri. Har du feber, snue, hoster og har vondt i kroppen bør du holde deg hjemme. 

Slik unngår du influensa 

Influensa smitter hovedsakelig via dråpesmitte ved at noen hoster eller nyser på en annen person som står under to meter unna. 

– Luftsmitte via aerosoler og støvpartikler er også en mulighet. Kontaktsmitte er en tredje mulighet for smitte, ved at man berører overflater hvor det er virus og dermed får det på for eksempel hender som fører virus til nese eller munn, forklarer seniorrådgiver Rydland. 

Det er ingen hemmelighet at influensaen er svært smittsom, men heldigvis finnes det råd til deg som har lyst til å unngå å bli smittet. 

– Det første og aller viktigste du kan gjøre er å vaksinere deg på høsten i god tid før influensaen kommer. Det er ikke noe å diskutere en gang, understreker overlege Lingaas. 

Han oppfordrer alle til å være ekstra nøye med håndvasken, spesielt i influensasesongen. 

– Det første du gjør når du kommer inn døren hjemme er å vaske hendene. Det finnes undersøkelser som viser at hendene våre berører ansiktet veldig ofte, uten at vi er bevisste over det. Dermed kan vi smitte oss selv ved å overføre influensaviruset fra gjenstander, som for eksempel stangen vi berørte på bussen, til vår egen munn og nese, forklarer Lingaas. 

Influensa – hvem bør vaksinere seg? 

Folkehelseinstituttet anbefaler alle personer over 65 år, gravide i 2. og 3. trimester, beboere i omsorgsboliger og sykehjem, voksne og barn med kronisk hjerte- og lungesykdom, diabetes, lever- eller nyresykdom, nevrologisk sykdom eller skade, immunsvikttilstander, alvorlig fedme (BMI over 40) og annen alvorlig kronisk sykdom å ta vaksinen. 

– I tillegg anbefales vaksinen til helsepersonell med pasientkontakt, nærkontakter til personer med alvorlig immunsvikt og svinerøktere og andre som har tett kontakt med levende gris, opplyser seniorrådgiver Rydland. 

Overlege Lingaas er enig i at vaksinen er viktigst for de enkelte gruppene, men anbefaler også unge, friske personer til å ta vaksinen. 

– Vi mener etter hvert at alle bør vaksineres. Selv om du er 35 år, ung og frisk, vil du bidra til å beskytte andre rundt deg. I familiesammenheng vil du alltid ha noen som er mer sårbare for en influensainfeksjon, sier Lingaas. 

Maten du bør spise for å holde deg frisk 

De færreste av oss ønsker å bli smittet av den årlige influensaen, og ifølge Plusstids ernæringsekspert Linn Anne Bjelland Brunborg kan vi redusere risikoen for å bli syk ved å tenke over hva vi legger på matfatet. 

– Når det ikke er sol kan den også være lurt å ta ekstra tilskudd med vitamin D, for eksempel fra tran. – Å unngå å bli smittet er nok helt uunngåelig, men har du et velfungerende immunsystem er sannsynligheten lavere. Har du et variert og balansert kosthold med tilstrekkelig bær, grønnsaker, fullkorn, fisk og annen sjømat – hjelper du immunsystemet ditt til å fungere godt. Disse matvarene bidrar med næringsstoffer som er viktig for immunsystemet, forklarer ernæringseksperten og legger til: 

I likhet med overlege Lingaas mener Bjelland Brunborg det aller viktigste vi kan gjøre for å hindre å bli smittet, er å vaske hendene ofte og ikke ta oss i ansiktet. Spesielt viktig er det før måltidene. 

– I tillegg har nok mange opplevd at de blir syke i ferier og helger, og ofte etter en spesielt stressende periode. De siste årene har vi fått mer kunnskap rundt at stress virker negativt inn også på immunsystemet og gjør at vi lettere blir syke. Så det å stresse ned i hverdagen er også et godt råd. 

Kjerringråd mot influensa 

Ettersom en sunn og sterk kropp er bedre rustet til å stå imot sykdom, anbefaler ernæringseksperten å kutte ned på inntaket av godteri, brus, kaker og lignende i hverdagen. 

– Det gir oss masse energi i form av «tomme kalorier», men lite næringsstoffer til alle de viktige prosessene i kroppen vår, som for eksempel immunsystemet. Spar dem heller til spesielle anledninger. 

Et raskt søk på «kjerringråd influensa» gir oss en rekke forslag til matvarer vi bør spise og drikker vi bør lage for å bli kvitt influensaen. Men Bjelland Brunborg mener det er lite dokumentasjon på at enkelte matvarer kan forkorte sykdomstiden. 

Det viktigste når du er blitt syk er å sørge for å lytte til kroppen og gi den hvile og ro. Har du feber, blir kroppen dehydrert og da er det viktig å drikke tilstrekkelig. En god juice, smoothie, suppe eller lignende kan være gode alternativer i tillegg til vann. 

– Det er viktig å sørge for at kroppen får energi, uavhengig av hvilke typer matvarer, så spis det du føler for, men gjerne bær, frukt og grønnsaker dersom det frister. Ofte er ikke matlysten på topp når vi er syke, så små og hyppige måltider kan være et godt tips, råder ernæringseksperten. 

Og til alle bekymrede foreldre med syke barn hjemme, beroliger Bjelland Brunborg at det ikke snakk om nulltoleranse for sukker. 

– De færreste av oss synes det er hyggelig å være syk, så om litt ekstra god drikke eller en liten pose med godteri hjelper, er det helt greit, men det kan være lurt å unngå for eksempel sjokolade som kan virke slimdannende. 

SYMPTOMER                    FORKJØLELSE                 INFLUENSA 

Kilde: Oslo universitetssykehus