Morsomt eksperiment: Hvem i familien har best luktesans?

Morsomt eksperiment: Hvem i familien har best luktesans?

Aktiviteter og moro
luktesans_iStock

Med noen tomme glass, noen ingredienser og penn og papir kan dere gjøre et morsomt eksperiment for barn. Dette er en enkel og morsom aktivitet en dag dere ikke helt vet hva dere skal finne på. 

Luktesansen vår er kompleks

Hvem i familien eller venneflokken har best luktesans? Det kan deres sjekke med et morsomt eksperiment fra boken God kjemi -Kjemimagi i alt som er rundt oss, og morsomme forsøk du kan gjøre hjemme, skrevet av Alexander H. Sandtorv 

Luktesansen vår er veldig komplisert og innebærer kjemiske reaksjoner som begynner i nesen. Når vi lukter (eller suger inn luft gjennom nesen), suger vi også inn små molekyler som svever rundt i luften. Inne i nesen vil disse molekylene reagere med spesielle andre molekyler som finnes der, og vi oppfatter en lukt. Luktesansen vår viktig for overlevelse. 

Lukter er også personlige (eller subjektive). Det betyr at noen mennesker liker lukter som andre mennesker kanskje synes er forferdelige. 

I dette eksperimentet skal du og noen i familien din (eller vennene dine) lukte på ulike saker som dere ikke får se. Vi skal bruke en tabell for å se hvor god luktesansen din er, og ikke minst hvilke lukter du liker og ikke liker. 

Noen må sette opp eksperimentet og må ikke fortelle de andre deltakerne hva som finnes i de ulike glassene. Denne personen skal også hjelpe dem som skal lukte, og skal skrive ned resultatene etter hvert. Vi kaller denne personen for forskeren. 

DU TRENGER 

  • Seks glass eller seks små skåler 
  • Seks saker som lukter sterkt. Her er noen forslag: hvitløk, kaffe, tran, vaniljesukker, øl, sennep, jordbær, kanel, hakket rå løk, surmelk, gammelost, selleri, pepper eller oregano 
  • Skriveblokk og penn/blyant 
  • Et skjerf eller liknende som kan bindes foran øynene 

  Slik utføres eksperimentet 

  1. Forskeren gjør eksperimentet klart ved å sette de seks glassene eller skålene på rad. Hvert glass eller skål fylles med det som skal luktes. Disse seks sakene setter vi tall på, fra 1 til 6. 
  2. Det er morsomt hvis det finnes både «gode» og «mindre gode» lukter. Et eksempel på seks lukter er: tran, vaniljesukker, øl, jordbær, surmelk og hvitløk. 
  3. Deltakeren(den som skal lukte) må få bind foran øynene og kan ikke se det som skal luktes. 
  4. Forskeren gir en og en skål/glass til deltakeren som skal forsøke å gjette hva lukten er, og deretter si om de liker eller ikke liker lukten. For at resultatene skal kunne sammenliknes, er det viktig at alle deltakerne holder glasset ca. like langt unna nesen. 
  5. Forskeren fyller ut tabellen nedenfor. 
  6. Når deltakeren er ferdig, må han/hun gå ut av rommet og ikke fortell noe til de andre som også skal lukte. Forskeren fortsetter til det ikke er flere deltakere igjen. 
  7. Når alle deltakerne er ferdig, får alle se de seks sakene, og resultatene deles. 

Tips:

Her er noen spørsmål dere kan diskutere sammen: Var det noen lukter som var vanskelige å si sikkert? Var det noen lukter som de fleste ikke likte? Hvis både voksne og barn gjorde eksperimentet sammen, var det noen forskjeller mellom de voksne og barna i hvilke lukter de klarte å identifisere, og hvilke lukter de likte og ikke likte? 

FORSLAG TIL TABELL FOR EKSPERIMENTET

Glass/skål  Det som skal luktes  Hva deltakeren trodde det var  Likte eller ikke likte deltakeren lukten? 
1       
2       
3       
4       
5       
6       

En ny tabell brukes for hver deltaker. 

Hva betyr eksperimentet?

Luktesansen vår er veldig ømfintlig. Vi kan skille tusenvis på tusenvis av lukter. Luktesansen vår er ofte knyttet til minner og er derfor personlig, og vi vil ofte være uenige om hvilke lukter som er gode, og hvilke som er dårlige. Mange ganger har vanene våre også påvirket hvilke lukter vi liker, og hvilke vi ikke liker. 

Likevel er disse stoffene ingenting sammenliknet med de aller verste kjemikaliene. Det finnes noen kjemikalier som er så fæle, så fryktelige, så grusomme at ingen vil komme i nærheten av dem. Noen finnes i naturen, mens andre er laget på laboratoriet. Nå skal vi se på de verste av de verste. 

Prøv også: Lag trolldeig med barna 

De ekleste kjemikaliene 

Det første ekle kjemikaliet heter tioaceton. Det er en liten forbindelse med ett svovelatom, tre karbonatomer og seks hydrogenatomer. Det høres uskyldig ut, men tioaceton er kjent som et av verdens fæleste kjemikalier. 

I 1889 forsøkte noen fabrikkarbeidere å jobbe med tioaceton. Dessverre ble det en liten katastrofe. Selv om bare ørsmå mengder av kjemikaliet ble sluppet ut i luften, var lukten så fryktelig at folk rundt fabrikken kastet opp og svimet av. Lukten fra tioaceton spredde seg som en tykk tåke rundt fabrikken, og innbyggerne flyktet i panikk. 

En skulle kanskje trodd at man hadde lært, men i 1960 prøvde noen andre forskere å gjøre liknende forsøk på tioaceton. En kork falt av en flaske som hadde litt tioaceton i seg, og umiddelbart begynte andre arbeidere på en fabrikk 200 meter unna å klage over kvalme. 

Hydrogentellurid (H2Te) består av ett telluriumatom og to hydrogen- atomer. Lukten av hydrogentellurid er vanskelig å beskrive. Hvis det finnes veldig lite av stoffet, kan det minne om råtnende hvitløk, en fæl og intens lukt som svir i nesen og får øynene til å tåre seg. 

Hvis det finnes mer av stoffet, endrer lukten seg til råtnende purreløk. Ikke bare det, men hvis du er i et rom med bare noen få milligram av dette stoffet, begynner du også å lukte som råtnende hvitløk! Noen eksperimenter på pasienter som spiste knøttsmå mengder med tellurium- metall (Te), viste at de hadde en ekkel ånde i nesten åtte måneder etterpå! 

I kroppen omdannes telluriummetallet til et annet stoff som kalles dimetyltellurium. Det er dette stoffet som skaper den fryktelige lukten. 

Se også: