Hvorfor er hjernen viktig for valg og følelser?

Hjernefølelse eller magefølelse? Kaja Nordengen, hjerneforsker og forfatter av "Hjernen er stjernen", forteller oss at valg og følelser skjer i hjernen.

Hjernen styrer valg og følelser

Neste gang noen ber deg om å følge magefølelsen, kan du le høyt! Du hadde ikke kjent noe i magen i det hele tatt, hvis det ikke hadde vært for hjernen. Og det du føler i magen er dessuten bare om du har spist for mye, for lite eller dårlig mat. Like tåpelig blir uttrykk som ”jeg elsker deg av hele mitt hjerte”. Man kunne likså godt ha sagt ”jeg elsker deg med den høyre bicepsen min”. Magesekken kan ikke guide deg til å ta riktige valg i livet og man elsker ikke folk med en muskel. Både valg og følelser er utelukkende i hjernen.

Les også: Hjernen – hvorfor er det viktig med god hjernehelse?

Hvordan fungerer hjernen ved valg?

Noen ganger står man overfor valg der listen for og imot virker eksakt like lang og der hvert punkt vekter like mye. Etter å ha veid for og imot uten å klare å velge, så kan det ofte være et godt råd å følge intuisjonen. Intuisjon er imidlertid på ingen måte en magefølelse, det en sammenkobling av utallige minner vi har hatt opp gjennom årene, en prosess som har utviklet seg gjennom flere millioner år med evolusjon. Det er altså ikke i magen, men i hjernen.

Noen situasjoner vi opplever lagrer seg som spesifikke minner. Det være seg det første kysset eller tap av en nær. Men hva med alle gangene man gikk til jobb, snakket med familien rundt frokosten, slarvet over en kaffe på jobb eller tørrsnakket med fremmede om været? Vi husker ikke hver av disse episodene som egne separate minner. Det meste vi opplever i løpet av en dag lagrer seg heller i en generell minnelagringsdatabase som blir ”erfaring”. Men også intuisjon. Intuisjon er ikke vill gjetting, men basert på våre generelle erfaringer.

Kan man kan oversette rumling til om vi burde bli veterinær eller bonde? Eller om man skal tilgi utroskap? Selvsagt ikke! Man kan bli dårlig i magen av nervøsitet, men det er styrt fra hjernen. Nervesignalene og hormonene fra hjernen kan påvirke hele kroppen, inkludert mage og tarm. Så si at nervøsiteten sitter i magen, ville blitt som å si at flauhet sitter i kinnene fordi man rødmer.

Les også: Hjernetrim for hjernens utvikling

  • Var dette relevant?
  • ja   nei