Hjernetrim for hjernens utvikling

Hjernen trenger stimuli for å utvikles. Kaja Nordengen, hjerneforsker og forfatter av "Hjernen er stjernen", deler hvorfor hjernetrim er viktig.

Hjernens utvikling

Menneskehjernen har en imponerende evne til å tilpasse seg endringer, selv inn i alderdommen. Når vi lærer oss nye ting og utfordrer hjernen vår litt, dannes det nye kontaktpunkter mellom nervecellene og med det helt nye nervecellenettverk. I tillegg stabiliserer og styrker vi de nervecellekontaktene vi allerede har. Enhver ting du lærer deg, det være seg både fysisk og mentalt, er i bunn og grunn hjernetrening.

Foreldre, søsken og besteforeldre er alle personlige hjernetrenere for barns hjerneutvikling. Hver gang man svarer på baby-babling, løfter dem opp til det de peker på og lar dem forsøke å spise selv (selv om det resulterer i mer oppvask), bidrar de til barnets hjernetrening. Vi vet at barn som ikke får dette, får underutviklede hjerner, selv om de får nok mat, klær og et tak over hodet. Det er nemlig ikke nok. Hjernen trenger stimuli for å utvikles.

Les også: Hvordan kan du få bedre hukommelse?

Hjernetrim

Som så mye annet i livet, krever de beste tiltakene mye innsats. Det er god hjernetrening i å lære seg et nytt språk, ta en utdannelse og lære seg et instrument. Og som for kroppen, så er litt trening, bedre enn ingen trening. Start gjerne med å bryte vaner. Det å lære seg nye ting, utfordrer hjernen din. Om ikke alt fører til målbare effekter, er det sunt for å holde hjernen i form. Mye trening gjøres for å holde seg i form, ikke for å vinne en fitnesskonkurranse. Man kan tenkte det samme om hjernen. Den har godt av å bli brukt, og noen ganger kan nettopp uteblitt forverring nettopp være effekten man søker, ikke nødvendigvis en klar og målbar forbedring.

Hjernetrening har fått et ufortjent dårlig rykte etter at enkelte spillutviklere har solgt spill til millioner av dollar med lovnader om at fem minutter med akkurat deres spill hver dag vil gjøre deg smart og gjøre at du tenker raskere. Så enkelt er det ikke. Dessuten er det i liten grad generelle effekter av spesifikk trening. Trener du på å løse en oppgave, så blir du bedre på å løse den type oppgaver. Punktum. Sjakkspillere er flinke til å huske sjakkpartier, ikke huske generelt. På samme måte som man ikke blir sterk i leggene eller får god kondisjon av å trene biceps.

Intelligens målt med IQ er et interessant tema i denne sammenheng. På den ene siden fordi det gjerne er økt intelligens spillutviklere frister med, til tross for at effekten av hjernetreningsspill på IQ ikke er dokumentert. Kanskje er det fordi intelligens i stor grad er arvelig? Eller kanskje er det treningen blir en dråpe i havet. Nå ser det imidlertid ut til at intelligens lar seg påvirke av miljøet likevel. Men da er utfordringene så implementert i vårt dagligliv at de trener hver eneste dag uten å tenke på det. Gjennomsnittlig IQ er definert til å være 100, men for å holde den der har man måttet gjøre IQ-testene vanskeligere. Dette kalles Flynn-effekten. Det kan rett og slett se ut som at vi har blitt mye smartere de siste par generasjonene enn evolusjonen skulle tilsi. Den ledende teorien på dette er faktisk at det er miljøpåvirkning. Altså at når vi må forstå abstrakte symboler for å sette på komfyren eller vaskemaskinen, så trener vi hjernen. Vi omgis av så mye abstrakte symboler og abstrakt tenkning, at vi trener hjernen vår hver eneste dag gjennom hele livet.

Les også: 7 tips for bedre konsentrasjon

Dermed kommer spørsmålet om hvor stor andel av intelligens som er arvelig opp igjen. Når det gjelder nesten alle hjernefunksjoner, er vi født med et utgangspunkt, også kan vi trene oss opp derfra. Ikke alle kan bli Marit Bjørgen, samme hvor mye de trener. Men det bør ikke være et argument mot å trene!

I hjernen din har du allerede et enormt antall nervecellnettverk for å løse kjente problemer, huske og gjennomføre kjente oppgaver med et minimum av mental utfordring. Hvis du bare gjør det du kan, utfordrer du ikke hjernen din til å utvikle seg og generelt holde den i form. Du må rett og lett bryte mønstre fra tid til annen. Ta en annen vei hjem fra jobb, prøv en ny oppskrift til middag, delta i interessante diskusjoner og generelt nyt den fantastiske menneskehjernen. Den er til for å nytes!

  • Var dette relevant?
  • ja   nei