Finmotorikk: Hvordan fungerer hjernen?

Kaja Nordengen, hjerneforsker og forfatter av "Hjernen er stjernen", forteller hvordan hjernen fungerer ved finmotorikk og hvordan du kan trimme hjernen.

Hvilken side av hjernen bruker du

Hjernen er delt opp i en venstre og en høyre hjernehalvdel, som har hver sine hovedoppgaver. Høyre del av hjernen styrer venstre del av kroppen, og omvendt. De aller, aller fleste har en dominant hånd de bruker f.eks. når de skriver. Oftest høyre. Hos alle disse ser altså hendene like ut, med de samme musklene og de samme skjelettdelene. Til tross for dette fungerer de ulikt. Rett og slett fordi hjernen styrer dem forskjellig. Hos omlag én prosent, derimot, styres høyre og venstre hånd like godt, og det er likegyldig for eieren om vedkommende skriver med høyre eller venstre hånd. Det kalles ambidexteritet. Én ting er å være født med det, det kan jo si noe om oppgavefordelingen mellom hjernehalvdelene generelt, noe annet er å trene seg opp til det.

Les også: Hvordan kan du få bedre hukommelse?

Hvordan trimme hjernen?

Hos de som gjør oppgaver som krever god finmotorikk i både høyre og venstre hånd, slik som enkelte musikere, ser man vekst i hjernebarken som styrer den ikke-dominante hånden, i tillegg til at man ser at bjelken som forbinder høyre og venstre side av hjernen blir fysisk tykkere. Ikke alle har tid eller lyst til å spille et musikkinstrument fast, men det betyr ikke at sjansen til å trene opp finmotorikken også på den ikke-dominante hånden har gått.

Hvis du starter å bruke den ikke-dominante hånden din (venstre for høyrehendte, og høyre for venstrehendte) på rutineoppgaver som barbering, sminke, tannpuss, datamus og fjernkontroll, så er det faktisk hjernen du trener. Ikke hånden. Selv om få er født med like evner til finmotorisk kontroll av hendene, så kan man trene seg opp til å bruke begge hender samtidig.

Særlig venstrehendte, og da spesielt eldre venstrehendte, er en gruppe som fra gammelt av direkte eller indirekte har blitt tvunget til å trene opp finmotorikken i ikke-dominant hånd. Bare på språket er det tydelig hva man mente var fasiten. På norsk brukte man ord som ”kjevhendt” istedenfor ”venstrehendt”, og på engelsk er ordet på ”høyre” og ”riktig” det samme ordet. Selv ordet på å kunne bruke begge hender i like stor grad, ambidexteritet, betyr ”begge høyre”. Tidligere ble mange venstrehendte skolebarn tvunget til å skrive med høyre, og det fantes i liten grad alternativ til asymmetriske verktøy tilpasset høyrehendte. I dag blir folk i mindre grad presset inn i samme støpeskje, selv om man nok ennå kan se noe rester av de gamle holdningene.

Les også: Hjernen – hvorfor er det viktig med god hjernehelse?

Det mangler ikke på storheter som har trent seg opp til å kunne bruke begge hendene likt: Tesla skrev med begge hender. Leonardo da Vinci lærte seg opp til å kunne male med begge hender etter å ha skadet høyrearmen som liten. Det er ikke bare i akademia og kunst det er nyttig å kunne bruke begge sider like godt, men også i sport. Ronaldo er et eksempel på en høyrebent fotballspiller som har lært seg å bruke venstre ben like godt.

Vi går inn i en tid der håndskrift blir mindre og mindre viktig, og dermed også at hvilken hånd du skriver med blir mindre viktig. Derimot vil stadig flere av oss ha nytte av å kunne bruke både dominant og ikke-dominant hånd. Et eksempel er på tastaturet, et annet er kirurgi, men også musikk og sport. Da er det motiverende å se hvor mye da Vinci, Ronaldo og co har klart å trene seg opp til.

Hvorfor ikke bryte ut av noen av vanene, og danne noen nye nervecelleforbindelser ved å pusse tennene med ”feil” hånd i kveld?

  • Var dette relevant?
  • ja   nei