Hvordan tar hjernen imot all informasjon vi har tilgjengelig?
Hvordan tar hjernen imot all informasjon vi har tilgjengelig?
Gjennom internett og google har vi tilgang på mye informasjon, googler vi oss dumme? Les hva Kaja Nordengen, hjerneforsker og forfatter av «Hjernen er stjernen», mener om det.
Möller's Trankapsler
Möller's konsentrert Omega-3
Möller's Tran sitron 500ml
Möller's tran Naturell 500ml
Möller's Omega-3 gelefisker med jordbærsmak
Möller's Omega-3 gelefisker med fruktsmak
Möller's Tran eple 250ml
Sana-sol®
Möller's Tran fruktsmak 250ml
Möller's Tran naturell 250ml
Hva er infokondri?
Informasjonsmengden blir mer og mer uoversiktlig, og det begynner å bli en del år siden antall nettsider passerte en milliard. Med tilgjengeligheten av informasjon, øker også vissheten om alt man burde vite og burde kunne. Det gjøres 40 000 nettsøk hvert eneste sekund. Vi har blitt informasjonsjunkier.
Jo mer vi vet, jo mer vet vi at vi ikke vet. Følelsen av å ikke kunne eller vite nok ble kalt infokondri av den danske forfatteren Carsten Graff allerede i 1999, men den svenske markedsføringsprofessoren Micael Dahlén blåste liv i uttrykket i en kronikk i Göteborgs-Posten i fjor. Begrepet er tydelig inspirert av hypokondri, og er så godt som selvforklarende for alle som ikke er språknerder (For oss med interesse for semantikk er det lov å trekke på smilebåndet, da det jo egentlig betyr info-brusk, siden chondros er brusk).
Som Micael Dahlén kommenterer i sin kronikk, er den beste kuren mot infokondri å akseptere at vi aldri kommer til å vite alt. 40 000 nettsøk i sekundet er imidlertid ikke negativt i seg selv, bare vi ikke blir sittende igjen som stakkars infokondre med en dårlig følelse om at vi ikke kan eller vet nok.
Les også: Finmotorikk – hvordan fungerer hjernen?
Hjernen bruker mer tid på å vurdere og prosessere informasjon
Motsatt av hva som ofte blir sagt, vil jeg hevde at vi ikke googler oss dumme. Derimot mener jeg at vi googler oss smarte. All informasjonen vi overstrømmes med, som jo også er årsaken til følelsen av å ikke kunne nok (les: infokondri), må vi stadig velge ut hva som er viktig og relevant. Det har vi godt av. Siden enkle fakta (årstall, hovedstad osv.) er så lett å slå opp, blir kanskje dagens unge dårligere til å pugge. Men ved å ikke bruke like mye tid på å huske årstall, blir fokuset mer på å sette eksempelvis historiske hendelser opp mot hverandre, og studere hva som var utløsende. Vi bruker mindre tid på å lagre informasjon, og mer tid på å vurdere og prosessere informasjon.
Med internett kom en flodbølge av informasjon som ser ut til å skylle inn over oss. Føler du den drukner deg, er du en infokonder. Surfer du på den, kan du nå langt.
Les også
Påske: Gåter med svar for hele familien!
Hvorfor akkurat påsken har blitt quizens, krimmens og gåtens høytid, er faktisk en gåte i seg selv, men hos mollers.no blir vi gjerne med på leken. Det passer nemlig utmerket å kunne bryne seg på en skikkelig hard nøtt mens man sitter i solveggen på hytta i påsken! Hvis du i tillegg har fått i deg nok omega-3, får du kanskje også en fordel når du skal knekke de hardeste kodene. Vi har samlet noen snedige påske gåter som vi tror både store og små vil like. Hvis du vil gjøre eggejakten ekstra gøyal, kan du også bruke disse gåtene som utfordring ved påskejakten, der påskejegerne må svare riktig for å få hint om hvor eggene ligger! Svarene på gåtene finner du nederst på siden. Lykke til!
Hjernetrim: Gåter for voksne!
Når vi spiser omega-3, gir vi hjernen vår gode næringsstoffer slik at den kan danne nye hjerne- og nerveceller. Dette kommer godt med når vi skal bryne oss på vanskelige spørsmål, håndtere utfordringer i hverdagen og ikke minst løse logiske gåter for voksne! Selv om det ikke kan regnes som en vitenskapelig test, kan du jo teste hjernen din med noen artige og gode rebuser og gåter? Vi har samlet både lette, middels vanskelige og vanskelige gåter for voksne, slik at du ser hvordan du ligger an. Du får resultatet ditt ved å skrive ned svarene dine sammen med tallet på oppgaven. Til slutt sammenligner du svarene med løsningene som er oppgitt nederst på siden. Du får ett poeng for hvert riktige svar. Lykke til!
Gode vaner og rutiner – Slik skaper du dem
Vaner og rutiner dannes gjerne fra man er liten, og noen holder på sine barndomsvaner bare fordi det er enkelt og man trives, samtidig som man slipper å utfordre seg selv og gå ut av komfortsonen for å endre en behagelig hverdag. Kanskje drikker du Möller´s Tran hver dag, fordi du har gjort det fra du var liten. Hva er egentlig en god vane, og hvordan endrer du deg til det bedre? Her kan du lese mer om vaner og rutiner, hvordan du gjør dårlige vaner om til gode, samt tips til gode rutiner i hverdagen.
Hjernetrim oppgaver du kan gjøre hver dag
Hjernetrim kan hjelpe deg med alt fra hukommelse til konsentrasjon, og oppgavene du finner i denne artikkelen vil hjelpe deg med å forbedre og opprettholde hjernens funksjoner. Det er mange små ting man kanskje ikke tenker over, og som er enkle å gjennomføre hver dag for en bedre hjernehelse. Sjekk ut hjernetrim oppgaver og test ut de du syns ser interessante ut, ruller og utfordre deg selv!
Hjernetrim - gåter for store og små
Det finnes utallige gåter hvor du må bruke hjernen for å løse dem, og her har vi samlet 10 hjernetrim gåter som lar deg teste deg selv. Svaret er ikke alltid det du tror, så tenk deg godt om før du svarer. Ekstra gøy er det når du vet svaret og skal spørre andre om de klarer å løse disse hjernetrim gåtene. Svarene finner du nederst på siden.
