Jod og jodmangel

Jod og jodmangel

Gravid
jod og jodmangel

Jod er et grunnstoff som har en viktig funksjon i kroppen. Vi trenger bare små mengder hver dag, men mange får likevel for lite gjennom kosten, og står i fare for å lide av jodmangel. Hvis du spiser hvit saltvannsfisk regelmessig og inntar melk og yoghurt daglig, kan du få dekket behovet for jod gjennom kosten. Hvis ikke, kan det hende du har behov for jodtilskudd. Personer som spiser lite hvit saltvannsfisk og lite meieriprodukter som melk, syrnet melk, yoghurt og brunost, vil ikke få dekket behovet for jod gjennom kosten. Særlig gravide og ammende bør være påpasselige med få i seg nok jod.

Hva er jod?

Jod er et mineral som mange unge kvinner i Norge får i seg for lite av. Som alle andre mineraler er jod et næringsstoff som kroppen ikke klarer å produsere selv, og vi er dermed avhengig av å få tilført tilstrekkelige mengder gjennom maten vi spiser. Hvis ikke det er nok, bør vi ta tilskudd. De fleste multivitaminer inneholder jod. I tidligere tider var jodmangel og sykdommen struma utbredt i Norge.

Hvorfor trenger vi jod, og hva skjer hvis vi får for lite jod?

Jod er et næringsstoff som må tilføres via kosten. Jodmangel er svært utbredt på verdensbasis fordi jordsmonn, landbruksprodukter og drikkevann har svært varierende jodinnhold i ulike deler av verden. Jod har kun én velkjent funksjon i kroppen, og det er å inngå i stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) som produseres i skjoldbruskkjertelen (thyroidea).

Hvis man får i seg for lite jod, vil skjoldbruskkjertelen jobbe på høygir for å prøve å produsere nok hormoner, og kjertelen vil dermed kunne vokse og utvikle seg til det som på fagspråket kalles en struma. Hvis mangelen vedvarer, vil det produseres for lite thyroid-hormoner som fører til tilstanden hypotyreose. Hypotyreose kan også utvikle seg av andre årsaker enn jodmangel. Hypotyreose på grunn av jodmangel er sjelden i Norge, mens sees hyppig i land der jodmangel er utbredt.

Struma oppstår ikke bare av mangel på jod, men kan også forekomme hvis man får i seg for mye jod – så en balanse er viktig. Kontakt legen din for å sjekke ditt nivå av jod i kroppen.

Hvorfor er jod viktig?

Jod er nødvendig for at kroppen skal kunne lage thyroid-hormonene trijodtyronin (T3) og tyroxin (T4). Hormonene lages i skjoldbruskkjertelen (thyroidea) som ligger under adamseplet. Disse hormonene regulerer menneskets stoffskifte (metabolisme). Hos barn er hormonene viktige for normal vekst og for utviklingen av sentralnervesystemet.

Hvilke matvarer inneholder jod?

Du kan dekke behovet ditt for jod ved å spise jodrike matvarer, det er mye jod i mat som for eksempel hvit saltvannsfisk. Melk og melkeprodukter er også gode kilder til jod. Helsedirektoratet gir råd om at minst to av de anbefalte tre daglige porsjonene med meieriprodukter bør være melk. Dette inkluderer alle alle typer melk – både søt og sur melk og yoghurt. Dette gir et godt bidrag av jod til kroppen. Brunost og prim inneholder også mye jod. Gulost vil ikke bidra med jod.

Fisk og fiskeprodukter

Helsedirektoratet anbefaler at vi spiser fisk til middag to–tre ganger i uken og bruker fisk som pålegg, men makrell og laks inneholder svært lite jod. Av de ulike typene fisk er det kun hvit saltvannsfisk som er en god jodkilde, for eksempel torsk, sei og hyse. Her er det torsken som går av med seieren.

Innhold av jod i hvit saltvannsfisk:

  •       Torsk: 279 mikrogram per 100 gram
  •       Hyse: 400 mikrogram per 100 gram
  •       Sei: 272 mikrogram per 100 gram
  •       Lyr: 696 mikrogram per 100 gram

Det er lite jod i fete fiskeslag som laks og ørret (7 mikrogram per 100 gram), sild (16 mikrogram per 100 gram) og makrell (20 mikrogram per 100 gram).

Matvarer som inneholder Jod:

  •       Melk
  •       Yoghurt
  •       Brunost
  •       Prim
  •       Hvit saltvannsfisk som torsk, sei og hyse
  •       Tang og tare

Jodkilder i det norske kostholdet i dag

Melk og hvit saltvannsfisk er fortsatt de viktigste jodkildene i norsk kosthold. I flere tiår har melk og melkeprodukter i gjennomsnitt bidratt med mer enn halvparten av jodinntaket.

Siden 1990-tallet har imidlertid melkeforbruket falt. I dag bidrar melk og melkeprodukter i gjennomsnitt med 37 prosent av jodinntaket, og fisk og sjømat med 22 prosent.

Det er det reduserte melkeforbruket som er årsaken til at jodmangel igjen har blitt aktuelt i Norge. I grupper som drikker lite melk, er jodinntaket for lavt. For de som spiser hvit fisk og fiskeprodukter er fisk en veldig god kilde til jod.

Visste du at?

Siden 1938 har vi hatt bordsalt som er tilsatt jod. Selv om mange bruker dette saltet, er mengden jod som er tilsatt så lav at det ikke har særlig praktisk betydning for nordmenns jodinntak.

Innhold av jod i melk og meieriprodukter, egg og salt:

  •       Melk, syrnede melkeprodukter, yoghurt, kesam, cottage cheese: cirka 15 mikrogram per 100 gram
  •       Brunost, lettere: 200 mikrogram per 100 gram
  •       Det er lite jod i gulost (27 mikrogram per 100 gram).
  •       Grunnen til at det er jod i melk, er at kraftfôret til kua er tilsatt jod, som så skilles ut i melken.
  •       Egg: 35 mikrogram per 100 gram
  •       Salt med jod: 500 mikrogram per 100 gram

Jod særlig viktig for gravide og ammende

Gravide og ammende bør ta et daglig kosttilskudd med 150 mikrogram (µg) jod dersom de:

  • har et lavere daglig inntak enn 6 dl kumelk/yoghurt (men spiser hvit saltvannsfisk regelmessig), eller
  • spiser lite/ingen hvit saltvannsfisk og samtidig har et lavere daglig inntak enn 8 dl kumelk/yoghurt.

På samme måte som folat, bør jod tas så tidlig som mulig i svangerskapet, og aller helst før du blir gravid. Det er en fordel om du har god jodstatus før du blir gravid.

Jodmangel er alvorlig for gravide og ammende, fordi fosteret og barnet også vil få i seg for lite jod. Utviklingen av nervesystemet vil da kunne bli hemmet. For mye jod kan være uheldig, og inntak over 600 mikrogram per dag bør unngås. Tang og tare inneholder store mengder jod, og bør inntas med forsiktighet.

Anbefalt inntak av jod

Anbefalt daglig inntak av jod for ulike grupper er:

  •       70 mikrogram for barn 1–2 år
  •       90 mikrogram for barn 2–5 år
  •       120 mikrogram for barn 6–9 år
  •       150 mikrogram for barn fra 10 år og for voksne
  •       175 mikrogram for gravide
  •       200 mikrogram for ammende

Historisk jodmangel i Norge

Jodmangel var tidligere en folkesykdom i Norge, fordi det naturlige jodinnholdet i jordsmonn og drikkevann er lavt. Før 1950 var struma forårsaket av jodmangel svært utbredt. I innlandsstrøk hvor de spiste lite saltvannsfisk, ble det rapportert at opptil 80 prosent av lokalbefolkningen var rammet.

Siden saltvannsfisk inneholder mye jod var ikke struma like vanlig i kystbefolkninger der dette var en viktig del av kostholdet. Fra naturens side er det bare hvit saltvannsfisk som har et naturlig høyt jodinnhold.

Kuas historiske nøkkelrolle

Til og med kuene i Norge hadde jodmangel og fikk struma og dårlig helse. Rundt 1950 begynte man derfor å tilsette jod i kufôret. Det viste seg at jodet effektivt ble overført til kumelken, og siden melk var en viktig del av det norske kostholdet, forsvant struma forårsaket av jodmangel raskt takket være kua.

Vær forsiktig med tang og tare

Tang- og tareprodukter kan ha svært varierende jodinnhold og inneholder av og til så mye jod at det kan være er skadelig å spise. Du bør derfor være forsiktig med å bruke tang og tare som mat eller kosttilskudd. Det er rapportert tilfeller der personer har fått i seg svært store doser med jod fra tilskudd basert på tang og tare.

Jodtabletter ved atomuhell:

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anbefaler å ha jodtabletter hjemme i tilfelle atomulykker, og de skal kun tas etter råd fra myndighetene. Jodtabletter som skal brukes ved radioaktivt nedfall inneholder en svært stor joddose og må ikke forveksles med vanlige kosttilskudd. Det er særlig barn og gravide som har behov for disse tablettene ved en eventuell atomulykke.

3 ENKLE RÅD FOR Å FÅ NOK JOD

  •       Spis hvit fisk, som torsk, hyse eller sei, til middag én gang i uka.
  •       Få i deg tre porsjoner magre melkeprodukter hver dag. For eksempel to glass lettmelk og ett yoghurtbeger.
  •       Egg inneholder også jod, og kan bidra til å dekke behovet ditt.

Kilde: MatPrat.no, nhi.no, helsedirektoratet.no

Les mer om vitaminer og mineraler