Jod og jodmangel
Jod og jodmangel
Jod er et grunnstoff som har en viktig funksjon i kroppen. Vi trenger bare små mengder hver dag, men mange får likevel for lite gjennom kosten, og står i fare for å lide av jodmangel. Hvis du spiser hvit saltvannsfisk regelmessig og inntar melk og yoghurt daglig, kan du få dekket behovet for jod gjennom kosten. Hvis ikke, kan det hende du har behov for jodtilskudd. Personer som spiser lite hvit saltvannsfisk og lite meieriprodukter som melk, syrnet melk, yoghurt og brunost, vil ikke få dekket behovet for jod gjennom kosten. Særlig gravide og ammende bør være påpasselige med få i seg nok jod.
Möller's Total
Hva er jod?
Jod er et mineral som mange unge kvinner i Norge får i seg for lite av. Som alle andre mineraler er jod et næringsstoff som kroppen ikke klarer å produsere selv, og vi er dermed avhengig av å få tilført tilstrekkelige mengder gjennom maten vi spiser. Hvis ikke det er nok, bør vi ta tilskudd. De fleste multivitaminer inneholder jod.
Hvorfor trenger vi jod, og hva skjer hvis vi får for lite jod?
Jod er et næringsstoff som må tilføres via kosten. Jodmangel er svært utbredt på verdensbasis fordi jordsmonn, landbruksprodukter og drikkevann har svært varierende jodinnhold i ulike deler av verden. Jod har kun én velkjent funksjon i kroppen, og det er å inngå i stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) som produseres i skjoldbruskkjertelen (thyroidea).
Hvis man får i seg for lite jod, vil skjoldbruskkjertelen jobbe på høygir for å prøve å produsere nok hormoner, og kjertelen vil dermed kunne vokse.
Kontakt legen din for å sjekke ditt nivå av jod i kroppen.
Hvorfor er jod viktig?
Jod er nødvendig for at kroppen skal kunne lage thyroid-hormonene trijodtyronin (T3) og tyroxin (T4). Hormonene lages i skjoldbruskkjertelen (thyroidea) som ligger under adamseplet. Disse hormonene regulerer menneskets stoffskifte (metabolisme). Hos barn er hormonene viktige for normal vekst og for utviklingen av sentralnervesystemet.
Hvilke matvarer inneholder jod?
Du kan dekke behovet ditt for jod ved å spise jodrike matvarer, det er mye jod i mat som for eksempel hvit saltvannsfisk. Melk og melkeprodukter er også gode kilder til jod. Helsedirektoratet gir råd om at minst to av de anbefalte tre daglige porsjonene med meieriprodukter bør være melk. Dette inkluderer alle alle typer melk – både søt og sur melk og yoghurt. Dette gir et godt bidrag av jod til kroppen. Brunost og prim inneholder også mye jod. Gulost vil ikke bidra med jod.
Fisk og fiskeprodukter
Helsedirektoratet anbefaler at vi spiser fisk til middag to–tre ganger i uken og bruker fisk som pålegg, men makrell og laks inneholder svært lite jod. Av de ulike typene fisk er det kun hvit saltvannsfisk som er en god jodkilde, for eksempel torsk, sei og hyse.
Innhold av jod i hvit saltvannsfisk:
- Torsk: 279 mikrogram per 100 gram
- Hyse: 400 mikrogram per 100 gram
- Sei: 272 mikrogram per 100 gram
- Lyr: 696 mikrogram per 100 gram
Det er lite jod i fete fiskeslag som laks og ørret (7 mikrogram per 100 gram), sild (16 mikrogram per 100 gram) og makrell (20 mikrogram per 100 gram).
Matvarer som inneholder Jod:
- Melk
- Yoghurt
- Brunost
- Prim
- Hvit saltvannsfisk som torsk, sei og hyse
- Tang og tare
Jodkilder i det norske kostholdet i dag
Melk og hvit saltvannsfisk er fortsatt de viktigste jodkildene i norsk kosthold. I flere tiår har melk og melkeprodukter i gjennomsnitt bidratt med mer enn halvparten av jodinntaket.
Siden 1990-tallet har imidlertid melkeforbruket falt. I dag bidrar melk og melkeprodukter i gjennomsnitt med 37 prosent av jodinntaket, og fisk og sjømat med 22 prosent.
Det er det reduserte melkeforbruket som er årsaken til at jodmangel igjen har blitt aktuelt i Norge. I grupper som drikker lite melk, er jodinntaket for lavt. For de som spiser hvit fisk og fiskeprodukter er fisk en veldig god kilde til jod.
Visste du at?
Siden 1938 har vi hatt bordsalt som er tilsatt jod. Selv om mange bruker dette saltet, er mengden jod som er tilsatt så lav at det ikke har særlig praktisk betydning for nordmenns jodinntak.
Innhold av jod i melk og meieriprodukter, egg og salt:
- Melk, syrnede melkeprodukter, yoghurt, kesam, cottage cheese: cirka 15 mikrogram per 100 gram
- Brunost, lettere: 200 mikrogram per 100 gram
- Det er lite jod i gulost (27 mikrogram per 100 gram).
- Grunnen til at det er jod i melk, er at kraftfôret til kua er tilsatt jod, som så skilles ut i melken.
- Egg: 35 mikrogram per 100 gram
- Salt med jod: 500 mikrogram per 100 gram
Jod særlig viktig for gravide og ammende
Gravide og ammende bør ta et daglig kosttilskudd med 150 mikrogram (µg) jod dersom de:
- har et lavere daglig inntak enn 6 dl kumelk/yoghurt (men spiser hvit saltvannsfisk regelmessig), eller
- spiser lite/ingen hvit saltvannsfisk og samtidig har et lavere daglig inntak enn 8 dl kumelk/yoghurt.
På samme måte som folat, bør jod tas så tidlig som mulig i svangerskapet, og aller helst før du blir gravid. Det er en fordel om du har god jodstatus før du blir gravid.
Jodmangel er alvorlig for gravide og ammende, fordi fosteret og barnet også vil få i seg for lite jod. For mye jod kan være uheldig, og inntak over 600 mikrogram per dag bør unngås. Tang og tare inneholder store mengder jod, og bør inntas med forsiktighet.
Anbefalt inntak av jod
Anbefalt daglig inntak av jod for ulike grupper er:
- 70 mikrogram for barn 1–2 år
- 90 mikrogram for barn 2–5 år
- 120 mikrogram for barn 6–9 år
- 150 mikrogram for barn fra 10 år og for voksne
- 175 mikrogram for gravide
- 200 mikrogram for ammende
Historisk jodmangel i Norge
Jodmangel var tidligere en folkesykdom i Norge, fordi det naturlige jodinnholdet i jordsmonn og drikkevann er lavt.
Fra naturens side er det bare hvit saltvannsfisk som har et naturlig høyt jodinnhold.
Kuas historiske nøkkelrolle
Til og med kuene i Norge hadde jodmangel og dårlig helse. Rundt 1950 begynte man derfor å tilsette jod i kufôret. Det viste seg at jodet effektivt ble overført til kumelken, og siden melk var en viktig del av det norske kostholdet, var dette en viktig endring for det norske kostholdet med jod tilsatt i kumelken.
Vær forsiktig med tang og tare
Tang- og tareprodukter kan ha svært varierende jodinnhold og inneholder av og til så mye jod at det kan være er skadelig å spise. Du bør derfor være forsiktig med å bruke tang og tare som mat eller kosttilskudd. Det er rapportert tilfeller der personer har fått i seg svært store doser med jod fra tilskudd basert på tang og tare.
Jodtabletter ved atomuhell:
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anbefaler å ha jodtabletter hjemme i tilfelle atomulykker, og de skal kun tas etter råd fra myndighetene. Jodtabletter som skal brukes ved radioaktivt nedfall inneholder en svært stor joddose og må ikke forveksles med vanlige kosttilskudd. Det er særlig barn og gravide som har behov for disse tablettene ved en eventuell atomulykke.
3 ENKLE RÅD FOR Å FÅ NOK JOD
- Spis hvit fisk, som torsk, hyse eller sei, til middag én gang i uka.
- Få i deg tre porsjoner magre melkeprodukter hver dag. For eksempel to glass lettmelk og ett yoghurtbeger.
- Egg inneholder også jod, og kan bidra til å dekke behovet ditt.
Kilde: MatPrat.no, nhi.no, helsedirektoratet.no
Les mer om vitaminer og mineraler
Hva er kosttilskudd
Et kosttilskudd er et produkt som inneholder konsentrert næring i form av vitaminer og mineraler, eller andre stoffer som har en fysiologisk eller ernæringsmessig effekt i kroppen. Kosttilskudd kan også beskrives som ernæring i form av små, konsentrerte og oppmålte næringsmengder. Et kosttilskudd er imidlertid ment som et supplement, og ikke som et alternativ til et sunt og variert kosthold. Les alt du trenger å vite om kosttilskudd her.
Hva er pantotensyre (vitamin B5)?
Vitamin B5 kalles også pantotensyre, og er ett av i alt 8 B-vitaminer. Dette vannløselige vitaminet bidrar til at maten vi spiser blir omsatt til energi som kan brukes av muskler og andre organer i kroppen. Pantotensyre finnes i mange matvarer, og mangel på B5 er derfor ganske sjelden. Fordi kroppen produserer lite av dette vitaminet selv, trenger vi en jevnlig tilførsel for å opprettholde et normalt stoffskifte.
Hva er multivitaminer?
Multivitaminer er en samlebetegnelse på kosttilskudd som inneholder en rekke av de viktigste vitaminene og mineralene vi trenger for at kroppen skal fungere normalt. Ulike multivitaminer inneholder forskjellige vitaminer, mineraler og eventuelt andre virkestoffer, som for eksempel omega-3.
Hva er Molybden?
Molybden er et mineral som har atomnummer 42 og atomsymbol Mo. Alle mennesker har små mengder molybden i kroppen, og mineralet har vist seg å være viktig for omsetningen av visse aminosyrer. Molybden har også en funksjon for at viktige organer som nyrer, milt og lever skal fungere normalt. Mineralet dannes ikke i kroppen, og vi er derfor avhengig av å få tilført nok molybden fra eksterne kilder som matvarer og kosttilskudd.
Hva er biotin (vitamin B7)?
Vitamin B7, som ofte kalles biotin, er ett av i alt 8 B-vitaminer og et vitamin som bidrar i flere stoffskifteprosesser. Vitaminet er vannløselig, og finnes i matvarer som egg, lever, gjær og visse typer grønnsaker. Vitamin biotin produseres også når næringsstoffer brytes ned av bakterier i tarmfloraen. Les det du trenger å vite om biotin (vitamin B7) her!
Hva er tiamin (vitamin B1)?
Vitamin B1, også kalt tiamin, er et vannløselig vitamin som spesielt bidrar til at kroppen kan utnytte karbohydrater som energi. Vitaminet finnes i mange matvarer, men ødelegges lett av høy varme under tilberedningen. Fordi kroppen ikke lager særlig mye tiamin selv, er det viktig å få i seg tilstrekkelige mengder via et variert kosthold.
Hva er krom?
Krom er et essensielt mineral som spiller en viktig rolle i kroppens metabolisme og glukoseregulering. Jern, sink, kobber, selen, jod og krom er en type mineraler som går under betegnelsen sporstoffer. Kroppen trenger bare sporstoffer i små mengder, men de har likevel en stor innvirkning på flere viktige prosesser i kroppen.
Hva er fosfor?
Fosfor er et mineral som finnes i naturen og er en av de viktigste byggesteinene i kroppen vår. Det er et grunnstoff som spiller en rekke viktige roller i kroppen vår. Fosfor er involvert i mange biologiske prosesser, for eksempel produksjonen av DNA og RNA, regulering av metabolismen og produksjonen av energi.
