Flaskemamma på fulltid

– Det begynte allerede på sykehuset, da Aron var nyfødt. Det var et voldsomt press på å amme, men uansett hva jeg gjorde, så fikk jeg det ikke til. Melkeproduksjonen kom rett og slett ikke i gang, forteller Sandra Elmann Larsen (30).

Les også: Dette skjer med kroppen etter fødsel

Sandra var godt forberedt. Hun hadde allerede vært på to ammekurs før fødselen, men etter noen dager på barselavdelingen, dro Sandra og lille Aron hjem til Bærums Verk uten at ammingen var etablert. De neste dagene, nettene og ukene handlet alt om amming. Sykepleierne hadde sagt at melken kom til å komme i løpet av noen dager, så Sandra pumpet og ammet om hverandre. Men melken uteble, og Aron ble mer og mer sulten. Han skrek og var utilpass, og Sandra var utslitt.

Hvor er tips, råd og veiledning?

– Det var så frustrerende. Jeg prøvde febrilsk å finne informasjon om flaskemammaer og morsmelkerstatning på nettet, men fant nesten ingen ting. Jeg fant derimot masse informasjon om amming. Det var amme-kurs og amme-teknikker – det finnes til og med en egen vakttelefon som du kan ringe om du har spørsmål om amming. Hva med oss som ikke får det til? Jeg satt med en følelse av å svikte barnet mitt fordi jeg ikke fikk til ammingen. Jeg savnet et sted for tips, råd og veiledning fra fagpersoner. De tipsene jeg fikk, fikk jeg gjennom barselgruppa eller i fora på nettet, av andre mødre, men ikke av fagpersoner.

Hva er galt med meg?

Da Sandra var på helsestasjonen, følte hun seg som det sorte fåret. Alle de andre mødrene satt med brystet ute og ammet uten problemer. Hva er det galt med meg, lurte Sandra. Hva gjør jeg feil?

– På helsestasjonen fikk jeg hele tiden beskjed om at «det ordner seg» og «du må pumpe mer», men det kom jo ikke noe mer melk. Når jeg tok det opp ved neste besøk, fikk jeg beskjed om å prøve mer, sove mer, spise mer, drikke mer. Jeg virket kanskje som en hysterisk førstegangsmor, men tenk om det bare hadde vært en enkel brosjyre om babyer som må få flaske på helsestasjonen? Det hadde spart meg og mange andre for mye tid og frustrasjon.

Ikke bra nok

Aron skrek, og Sandra ble mer og mer sliten. Hun klarte ikke å fokusere på babyen, men tenkte bare på at hun ikke klarte å gi ham «riktig mat». Overalt ble det presisert at morsmelk var det beste og sunneste for barnet. Det var ubehagelig å få denne påminnelsen hele tiden. Så fikk Sandra besøk av svigermoren fra Nederland.

– Gi ham morsmelkerstatning, sa hun. Og det gjorde jeg. Jeg fikk jo en helt ny baby! Han sov gjennom natten, var blid og fornøyd og han raste opp i vekt. Likevel tenkte jeg at Aron ikke fikk «bra nok» mat, og jeg følte at jeg måtte forsvare meg når jeg tok fram tåteflaska. Jeg hadde ikke noe valg, siden jeg ikke hadde melk. Det var en grusom følelse, og tenke at det stakkars barnet mitt får «dårligere» næring siden han får erstatning, sier Sandra.

Til slutt ringte fastlegen og stoppet henne. Han sa til Sandra at hun hadde prøvd lenge nok, at hun ikke behøvde å prøve mer og at det noen ganger ikke går.

– Det var en stor lettelse.

Fulltids flaskemamma

Sandra begynte å slå seg til ro med at hun kom til å bli flaskemamma på fulltid, men hun følte at folk så dømmende på henne, og at hun alltid måtte svare på masse spørsmål om hvorfor hun ga barnet sitt flaske. Hun følte at hun sviktet som mor fordi hun ikke bare kunne gi Aron pupp på en kafe. For å unngå blikkene, satt hun i bilen og ga ham flaske når hun var på kjøpesenteret.

– Etter en stund måtte jeg le litt av meg selv som var så engstelig for å gi Aron flaske offentlig. Jeg bestemte meg for å slutte å bekymre meg. En dag på kafe fikk Aron et skrikeanfall fordi han hadde vondt i magen, og han nektet å ta flaske. En eldre dame blandet seg inn og kommenterte at han ikke ville ha flaske, men pupp. Jeg ble så sint. Nok var nok.

Det er mange som sliter med ammingen

Istedenfor å skamme seg, bestemte Sandra seg for å nyte tiden med Aron, og forsonet seg med at hun måtte gi ham flaske. Nå engasjerer hun seg for at flaskemammaer skal få mer informasjon, og ønsker å fortelle at det faktisk er greit å gi barna sine morsmelkerstatning når ammingen går i stå.

– Jeg har fått veldig mange hyggelige tilbakemeldinger etter at jeg valgte å være åpen om dette. Det er så mange der ute som sliter med ammingen, og jeg synes at vi må tørre å prate mer om dette både når vi er gravide og etter fødselen. Når man er sliten og trøtt og har en baby som skriker av sult, skal man ikke behøve å bruke tid på å drive research.t

Laget koselige matstunder

Da Sandra forstod at hun kom til å bli 100 % flaskemamma, kjøpte hun alt hun kom over som kunne gjøre hverdagen som flaskemamma enklere. Sterilisator, flaskevarmer til turer og mange duppeditter som gjør hverdagen deres enklere og hyggeligere.

– Jeg ville mye heller ammet for det ville jo gjort hverdagen 100 ganger enklere med tanke på flasker, rengjøring og det å alltid måtte pakke med seg 3-4 måltider. Men når man ikke har melk, så har man jo ikke noe valg. Da jeg innså at babyen min måtte få flaske på fulltid, laget jeg mine egne regler for matsituasjonene. For å skape nærhet til ham, støtter jeg ham opp slik at jeg kan holde hendene hans og møte blikket hans når jeg gir ham flaske. Jeg holder eller legger alltid flasken ved brystet mitt, på samme måte som jeg skulle ha ammet. Noen ganger har jeg tatt av meg BH`en slik at han får nærkontakt og hud mot hud. Dette gir meg en liten følelse av at jeg ammer. For å skape nærhet, ligger også Aron og jeg gjerne hud mot hud etter måltidet. Da er han mett og litt trøtt, og vi har en kjempefin stund sammen forteller Sandra.

Noen ganger hjelper dette også når han gråter, og Sandra ikke får roet han med mat, byssing eller andre ting. Hun legger ham inntil brystet, så får han lov til å «kose» med det. Da har Aron roet seg og mange ganger sovnet.

– Etter veldig mye frustrasjon, koser vi oss nå i matsituasjonene. Det er vår tid.