Hvordan huske bedre?

Hukommelse er en artig ting. Vi husker gjerne hva vi hadde på oss en spesiell sommerdag for 10 år siden. Men når det kommer til korttidshukommelse er det ofte verre. Har du for eksempel hilst på en person for å så ikke huske navnet på personen sekundet etter? Du er ikke alene.

Av: Kaja Nordengen, hjerneforsker og forfatter av «Hjernen er stjernen».

Det går ikke an å huske noe man ikke har fått med seg. Det er sjelden riktig å skylde på dårlig hukommelse når man ikke husker navnet på personen du nettopp hilste på. Når man hilser på nye mennesker er fokuset ofte på et utall andre steder enn selve navnet. Du lurer på hva slags menneske dette er, hvem personen minner deg om, men ikke minst hvordan du selv ter deg, om håndtrykket ditt blir riktig og hvordan du sier ditt eget navn. Jeg mener ikke at man helst skal slutte å bry seg om alle disse tingene, men for å huske navnet må man ha mest fokus på det, og heller prøve å knytte alle de andre inntrykkene sammen med navnet. Er du blant dem som heller ikke er så god på å kjenne igjen ansikt, eller i alle fall ikke god på å knytte navn og ansikt, kan det være lurt å lede ditt eget fokus mer mot ansikt og navn og finne assosiasjoner som kan knytte dem sammen.

Når du hilser på nye mennesker må du derfor først minne deg selv på at du må fokusere på navnet. Gjenta det gjerne med det samme, så er du sikker på at du oppfattet riktig. Tenk da umiddelbart på om du kjenner noen med samme navn, eller om det er det er noe annet navnet minner deg om. Vi vet at repetisjon er et viktig redskap for å stadfeste nye ting i hukommelsen, prøv å bruk dette nye navnet i samtalen: ”Det er så hyggelig å endelig hilse på deg, Solveig”. Har Solveig denne lett oransje fargesjatteringen man får av visse typer selvbruning eller brunkrem, kan du eksempelvis knytte dette med en oransjeglødende kveldssol. Er hun blek som et laken, og ser ut som hun aldri har vært ute av huset før, kan dette lett humoristiske sammentreffet at SOLveig aldri har sett solen, også bli en assosiasjon som hjelper deg å knytte sammen ansikt og navn neste gang du møter henne. Dersom du i tillegg legger inn et par ekstra repetisjoner ved å nevne navnet hennes og så for deg hennes oransje ansikt for ditt indre øye (=hjernen så klart) da du fortalte om dagen din rundt middagsbordet hjemme, er suksessraten din ytterligere økt. Hvis du til tross for alle disse anstrengelsene ikke klarer å huske navnet neste gang du ser henne, så må du for all del be om å få det igjen. Det er absolutt sosialt akseptert å si ”beklager å måtte spørre, men hva var navnet ditt igjen” andre gang man møtes. Men når dere har hilst og småpratet hver gang dere har hentet i barnehagen samtidig de siste to månedene, da har toget gått.

Hvor skjerpet er hjernen din? Sett hjernen din på prøve med Møllers hjernetest.

Personlig gleder jeg meg til vitenskapen gir oss kontaktlinser med innebygd ansiktsgjenkjenning, men på nåværende tidspunkt finnes det ingen måte å jukse på. Det er imidlertid haugevis av low-tech måter å jukse seg unna å huske ting på ellers i hverdagen. Jeg nevner i fleng: Handleliste, kokebok, kalender, 7.sans, post-it-lapper ect. Men glemmer du handlelisten, eller mobilen går tom for strøm, da risikerer du å stå igjen helt hjelpeløs i butikken uten å ane hva du egentlig skulle ha. Og hvordan briljere på Quiz? På tide å børste støv av hukommelsen.

Det finnes mange hukommelsesteknikker som hjelper deg å huske hele handlelisten etter bare å ha lest den én gang. Den mest utbredte av disse handler om å lage seg en reiserute og plassere tingene man skal huske i den.

Se for deg en handlerute

Skal du huske poteter, tomater, barnegrøt, potetgull og kaffe, kan du se for deg at du må diverse prøvelser før du endelig kommer til den rykende kaffekoppen på kjøkkenet (kanskje litt sånn det føles å sette seg med kaffen på jobb etter en travel morgen?). Du kan se for deg at du må starte reiseruten din med et potetløp opp trappen til inngangsdøren, før du må sjonglere med tomater i gangen, sprette barnegrøt fra en skje mot en blink på vaskerommet, før du må gå på rykende varme potetgull rett fra frityrkokeren i langgangen, før du endelig ser: en kopp velduftende kaffe på kjøkkenet. Når du da senere går på butikken, kan du bare gå denne mentale reiseruten.

Hukommelse er ikke bare en enkelt lagreknapp, men en mye mer dynamisk prosess som blir påvirket av følelser, bevegelse og assosisjoner. Hadde du bare sagt potet på trappa, tomat i gangen, barnegrøt på vaskerommet, potetgull i langgangen og kaffe på kjøkkenet, hadde ikke minnet av handlelisten blitt like sterkt. Kunnskap om hjernen og hvordan hukommelsen fungerer gjør at du kan bli mer effektiv når det er noe du ønsker at skal lagres i din egen hjerne. Og hukommelsesteknikker er lov, både på jobb, studier og i hverdagen. Lær deg å la folk føle seg sett og husket og briljer på quiz! Lykke til!

  • Var dette relevant?
  • ja   nei